IVAN RATAMA  

 




 DEN UTPEKTE OVERGRIPEREN

   


 Aforismenoveller




 Om min unge interesse for Lin Veronica
 Wagelid




 På interessestadiet


 Det skjedde aldri noe mellom oss, fysisk,
 annet enn min intense småflørting og opp-
 vartning


 Det viser seg senere, over SMS, at hun er født 
 i 1973 og er fire år eldre enn meg, og jeg husket
 i disse Aforistiske Novellene, at hun var 10 og jeg
 var 12, da vi innledet ett seksuelt forhold, men 
 ettersom hun er fire år eldre enn meg har det nok
 aldri skjedd noe mellom oss, hverken da eller nå,
 det hele er nok bare ett konstruert minne, og disse
 Aforismenovellene kan stå som ett refreng over min
 barndom og ungdom


 ----------------------------------------






 Jeg var overgriperen -
 fordi hun gikk og sa ifra.



 Jeg var overgriperen -
 fordi hun ikke fant seg i noe dritt
 når jeg sa ifra.


 
 Jeg var overgriperen -
 fordi det betød mest for hennes foreldre,
 hvem som fikk skylda.



 Jeg var overgriperen -
 fordi da først ga alt mening og alt falt
 til ro.



 Jeg var overgriperen -
 fordi hun hadde hele livet fremfor seg.



 Jeg var overgriperen -
 fordi hennes anklager ble fremført mer 
 overbevisende.



 Jeg var overgriperen -
 fordi hun trodde på seg selv og var i
 kontakt med egne følelser.
 

 
 Jeg var overgriperen -
 fordi hun foraktet mitt begjær for henne
 som unormalt.



 Jeg var overgriperen -
 fordi hun foraktet mitt begjær for henne, 
 fordi det brøt med bygdas sosiale normer.



 Jeg var overgriperen -
 fordi jeg likte henne, men hun likte ikke
 meg.



 Jeg var overgriperen -
 fordi hun ikke sto helt og fullt for det hun 
 med på:
 hun hadde tvetydige følelser som gikk i begge
 retninger.



 Jeg var overgriperen -
 fordi hun skammet seg over sine handlinger, og
 bare en var moden nok til å kjenne på skyld.



 Jeg var overgriperen -
 fordi hun var ressurssterk nok til å kjenne etter
 og rette anklager deretter.



 Jeg var overgriperen -
 fordi hun ikke følte seg som en.



 Jeg var overgriperen -
 fordi hun skulle vise hvem som bestemte
 av oss to.



 Jeg var overgriperen -
 fordi hun hadde en historie å fortelle.



 Jeg var overgriperen -
 fordi hun sa tydelig ifra hva hun mente om meg.



 Jeg var overgriperen -
 fordi hun følte på en styrke og ett sunt sinne jeg
 ikke skulle få lov til å knekke.



 Jeg var overgriperen -
 fordi hun bare likte meg på sine betingelser.



 Jeg var overgriperen -
 fordi hun ikke opplevde seksuelle krenkelser,
 men at hennes seksuelle ære ble krenket.



 Jeg var overgriperen -
 fordi hun ikke kunne tro at en gutt, til og med
 feil gutt, likte henne.



 Jeg var overgriperen -
 fordi hun ikke likte meg som det, men skulle
 ønske jeg var en annen.



 Jeg var overgriperen -
 fordi hun følte intenst og med med overbevisning
 at hun følte hun fortjente bedre.



 Jeg var overgriperen -
 fordi hun ville være den rette for noen, ikke
 være spesiell.



 Jeg var overgriperen -
 like mye fordi hun lo av meg som at hun
 foraktet meg.



 Jeg var overgriperen -
 for hennes styrke lå i å være offer -
 og sånn overleve.



 Jeg var overgriperen -
 fordi hun kjente på følelser hun ikke ville
 kjenne på.



 Jeg var overgriperen -
 fordi hun ikke lot seg konfrontere.



 Jeg var overgriperen -
 fordi jeg fortsatte å sutre og kverulere og
 lot alle andre kjøre over meg.



 Jeg var overgriperen -
 fordi jeg ikke forsvarte meg, men bortforklarte
 meg.

  

 Jeg var overgriperen -
 fordi hun ikke kunne tro det hun hørte.



 Jeg var overgriperen -
 fordi hun klarte å reagere som den av oss som
 registrerte seg hvordan den andre var mot seg
 selv.



 Jeg var overgriperen -
 fordi jeg innbilte meg ting om henne - og kanskje
 om meg selv.



 Jeg var overgriperen -
 fordi hun visste hva som var rett og riktig for henne.



 Jeg var overgriperen - 
 fordi jeg drømte, mens hun levde i realiteten.



 Jeg var overgriperen -
 fordi hun ikke kunne godta at jeg skulle vinne over henne
 og få noe på henne.



 Jeg var overgriperen -
 fordi hun ikke kunne godta at jeg var en av gutta.



 Jeg var overgriperen -
 fordi hun ikke kunne håndtere sine egne følelser.



 Jeg var overgriperen -
 fordi hun ikke var alene i verden.



 Jeg var overgriperen -
 fordi hun følte seg forrådt av meg, eller kanskje av
 sine egne følelser.



 Jeg var overgriperen -
 fordi hun hadde venninner hun kunne dele hendelsen med
 og spre den, sånn at den ble offentlig og dermed farlig.



 Jeg var overgriperen -
 fordi hun ikke ville dele skyld og heller ikke ville dele
 gleden.



 Jeg var overgriperen -
 fordi jeg respekterte henne og meg selv etter det som hadde 
 skjedd ute i skogen.



 Jeg var overgriperen -
 fordi jeg ikke ville nekte henne å være jente.



 Jeg var overgriperen -
 fordi hun ikke følte seg smigret lenger, men opplevde at
 samvittigheten hadde våknet.
 


 Jeg var overgriperen -
 fordi jeg hadde symptomene og trekkene, mens hun følte seg
 krenket, mer skulle det ikke til.



 Jeg var overgriperen -
 fordi jeg ikke hadde noen måter å forsvare meg på.



 Jeg var overgriperen -
 fordi jeg reagerte som en etter hendelsene i bunkersen på
 millitærområdet.



 Jeg var overgriperen -
 fordi jeg ikke klarte å la være å fortsatt like henne.



 Jeg var overgriperen -
 fordi 20 år senere klarte jeg ikke rettferdiggjøre det mer.